airplane, gresskar og bs

lørdag var julebazar, jeg ble satt i en bod hvor jeg skulle selge syltetøy, gran og gresskar. jeg solgte et gresskar på halvannen time, for 15 kr. det var litt gøy og da, imens alle var kjipe og tok imot penger og chilla, skrek jeg masse crap om gresskar, hvorfor man noen sinne skulle finne på å kjøpe et og gresskarets femten funksjoner. jeg var veldig overbevisende, men overbeviste ingen... jaja. Det var i alle fall morro. Jeg fikk forresten nettopp dejavu av å skrive det om gresskar. om kvelden, etter å ha jamma til halv tolv, så jeg airplane med noen av gutta, jøren (kjedelig fyr), simon (kvart norsk, færøysk, halvt dansk, bodd 10 år i moldavia og snakker flytende russisk) og anders (som enten liker meg, eller bare litt mye nærkontakt).
de som ikke har sett den, peller seg til et sted der den finnes og ser den halv tolv med hypre gutter og ler, fordi den er morosam! bs er forkortelse for bull shit og benedicte og simon som synger house of the rising sun ganske bra sammen.
halv tre er klokka nå.
trøtt.
gresskar, fanthomas, karoline (høyre hånd), ikke noe nett, det lukter apotek på rommet mitt, savner lydia, har kjedet meg gruelig denne helga.
æsj.
familie i legoland.
legoland sucks.
vil bli tynn, karoline løs, kvise løs og mindre hårløs.
savner snø.
burde virkelig legge meg.
jeg skriver sidelengs med pekefingeren og hodet på puta.
føtter er rare.
takket være en feilforsnakkelse tror bluesmannen, og co, at jeg er vampyrfreakjenta som tror hun har sett en ekte og at han er en.
de kaller meg buffy og stirrer på meg i matfri.
jeg liker det.
tror jeg skal kalle meg buffy fra nå av.

jeg snakker for mye om meg selv og for lite om min verden.

natta hilsen buffy.


sitat fra airplane:
Shirley, you must be can’t be serious!
i'm quite serious, and don't call me Shirley.