en innledning uten navn på tre setninger

det var en gang en gnom som likte å underholde andre med synging og teater på en scene der alle brukte kostymer og sminke, men etter hvert ble nymfene og nøkken, ja selv skogstrollet ble lei av gnomen som så morsom ut, men som ikke egentlig var det, selv om hun prøvde.

etterhvert som applausen og publikum forsvant, begynte gnomen å gråte; det eneste hun ville var å få de andre skapningene i godt humør.

hun tenkte for seg selv at hun kanskje ikke passet inn i showbizz, så hun gikk ut av skogen for å finne talentet sitt...