kongshaug+stippend = drømmeskole

jeg klarer ikke holde tankene vekk fra bergen i mer enn fem minutter. søknaden er sendt, attestene også, så alt som er igjen nå:
er å vente...
og vente og...
samtidig torturerer jeg meg selv med å gejnnomgå alt jeg opplevde da jeg besøkte skolen. det går ikke en dag uten at jeg planlegger et ellerannet ang internatdrømmeskolen.

alle elevene er multigenier i musikk og snittet er 5.
jeg synger jo helt greit, rent og pent...litt upersonlig kanskje. -snittet mitt ligger rett under 5'ern.
da jeg besøkte skolen tok alle multigeniene godt imot meg. alle var morsome og utadvente, de smilte altid (virket det som) og alle hadde kule dialekter. jeg følte at jeg passet så godt inn, jeg kommer til å like meg på internat der alleer familie og klemmer hverandre. jeg klarer ikke holde tankene unna stedet, men samtidig prøver jeg å overbevise meg selv om at jeg ikke kommer inn, så jeg ikke skal bli så skuffa når avslaget kommer.

120 søkere = ivrige elever på min alder
30 plasser
25% sjangse for at jeg kommer inn.
jeg må komme inn!
jeg må vekk herfra.
vekk fra foreldrene mine,
den grå hverdagen,
vanene.

jeg vil finne en gutt, -musikker. en med langt hår og humor.

men.

hva ville han se i meg? jeg er ikke en av de smarteste eller flinkeste... jeg er vanlig. ser vanlig ut.

kongshaug folka har egne kopper med navnene deres på. de har egne kongshaug-gensere. de har det gøy sammen, selv om det regner mye.

men.

hvorfor skulle jeg komme inn?
hva har jeg å gi til skolen?
er musikk noe jeg kommer til å drive med vidre?

jeg ender nok opp på katt, på almen,

men.

jeg får ikke kongshaug ut av hodet



btw: hvis jeg og lydia kommer inn, skal vi bade samme uke i rokosjøen (den er kald)
hvis vi ikke kommer inn etterfølger en helaftens sjokoladeterapi, gråtefilm, og shopping.


kryss fingrene for rokosjøen og bergen og meg:P

...blogges..