stress... men håp i sikte!

det er vel fler som har det slik som meg.
de to siste ukene har vært tunge og slitsomme pga SKOLE!
lekser til seint på kvelden,,, og jeg går fortsatt rundt og venter på brev fra Kongshaug.
sist uke måtte jeg ditsje dansing pga stil, og nå sitter jeg og tenker på bokraport uten å få gjort noe særlig. det finnes ingen gutter i mils omkrets som kan distrahere meg litt, ingen ferier eller skidager. de neste to ukene blir tentamen på tentamen, og etter påske begynner eksamnene. STRESS!
heldigvis kan jeg hoppe tau med lydia og 8. klasse i friminuttene, neste uke tar jeg fram sykkelen og snart ser ikke huden min ut som på et lik, kanskje jeg tillogmed blir brun? fuglene synger og snøen smelter og gresset gror. uansett hvilken skole jeg ender opp på, betyr det at jeg er ferdig med den jeg går på nå, så det er et pluss:)

skulle ønske peter pan eller edward cullen kunne ta meg med til en øy som ingen har hørt om. der jeg kunne chille en stund uten lekser og mas fra foreldrene mine. jeg er alt for ung til å bestemme selv hva jeg skal gjøre de neste ti årene av livet mitt! jeg er alt for ung til at fravær og karakterer skal bety noe for hvordan arbeidslivet mitt går. jeg er jo bare en unge... gammel nok til barnebillett på buss og for ung til å kjøre bil for søren.

hvorfor skal disse ukene være så mye stress i tillegg????

to uker og 1 dag, 5-6 spansk timer, tre helger, en teaterforestilling og to danse timer
til påskeferie... !!!