den brune boka

jeg har en brun bok.
den er full av det som ikke blir fortalt til alle andre.
jeg er en av de irriterende, en av de som alltid prater om alt til alle.
til og med til dem på bussen.
jeg er aldri redd for å si det jeg mener, og det jeg ikke sier havner i den brune boka.
jeg skriver om løst og fast, litt sånn som en blog
bare mer personlig, ofte mer desperat og deprimerende.
haha, ja tro det eller ei, jeg har en emo side ved meg som bare skriker etter å komme ut...
nei egentlig ikke.
det er bare godt å skrive til den brune boka noen ganger, uten å være redd for hva som kommer av kommentarer etterpå. jeg skriver liksom til meg selv da. tror noen kaller det dagbok, men det blir feil, ettersom det ikke er noe spesielt fra den dagen eller den gangen. det er veldig få som har sett boka mi, og nå er den jo ikke hemmelig da... jaja samma.
jeg har faktisk skrevet et av innleggene fra den brune boka. det var det kjærlighetsdiktet i februar. og også noe av kongshaug tullet. jeg er egentlig mye bedre til skrive på kvelden og er nesten aldri på dataen da. er greit å få tømt seg fra tanker før neste dag begynner, skjønner'ru hva jeg mener?

blogges;)