riding er undervurdert!

i dag gjorde jeg ting for første gang i livet. jeg hadde rett og slett et nytt traumatisk møte med det kjente begrepet: hest. og jeg er helt enig med øystein sunde: hest ER best som pålegg!

det begynte som en vanlig dag. fuglene sang og sola skinnte. jeg gledet meg faktisk til å prøve noe nytt. jeg hadde ikke ridd ordentlig siden jeg var sju. jeg hadde aldri ridd bar bak (uten sal) og jeg hadde aldri galopert før (dvs at hesten løper... FORT).

dette ble dagen da alt skulle gå fra, helt ok/ greit/ litt kjipt/ til uberdritt. her jeg sitter og skriver til akkurat deg som har tatt seg tid til å lese akkurat denne bloggen, vil jeg bare si: hester er ikke til å spøke med! neste gang jeg ser en cowboy/indianer/ridder skal jeg klappe ham på skulderen og si at han gjør en storartet jobb med hesten. hester er vanskelige, store (eller små) og hare å sitte på. dessuten gjør de mer eller mindre som de vil og hvis du ikke sitter i sal, kan du godt glemme å bruke samme bukse en gang til. de stniker, er glatte, fluete og morderiske!

ja ! godt gjetta! jeg datt av-.-
det ekke noe mosromt. eller jo, kanskje for med som så på, som har ridd på hest i galopp uten sal hele livet, men ikke for meg! jeg klarte nemlig å lande i en umulig stilling i et gjørmehull. hesten galoperte vidre og tråkket på beinet mitt samtidig. selvfølgelig var det akkurat den hesten med brodder på skoene (ja, tro det eller ei, hester bruker noen ganger sko) så nå ser baksiden av kneet mitt ut som en blåbærtue som stikker litt ut. det er ikke det værste! det er heller ikke så ille at jeg fikk hull i buksa eller at jeg ikke kan sitte uten å dø, eller at jeg ble ledd ut av en gjeng små hestejenter. åh nei, du! hadde det vært så vel! gjett hvem som ødela hele hoftepartiet? gjett hvem som samme dag fikk vite at steinplukking er i morra?

steinplukkinga skulle være et mindre bidrag til ekstra lommepenger før internatskole og sommerferie. og også en god start på å få i gang muskler som jeg har glemt eksistrer og for å få en anelse farge. jeg og min godeste vennine lydia skulle gjøre det sammen, imens vi sang... (litt sånn slave-aktig). det blir det seff ikke noe av:'( jeg klarer så vidt gå på do/gå/do anything...

akkurat nå er det synd på meg! veldig synd fakltsik!
ingen jobb!
ingen boyfriend-skulder å gråte på
og ingen sympati for mine voldsomme smerter!
grrrr... jeg er ALTID så uheldig ass!

som sagt, det begynte som en vanlig dag. solen skinner fortsatt og fuglene synger enda, men jeg er en tanke surere/hovnere/flau.

ps: det flaueste vakke å dette av! det flaueste var at selve hesten ikke var høyere enn 1 meter. -.-