skuffa

jeg føler egentlig at det meste av det jeg skriver og tenker er blitt skrevet og tenkt tusenvis av ganger i generasjoner av tenkere og skribenter. at jeg umulig kan skrive eller tenke noe som treffer publikum OG som ikke er tenkt eller skrevet før. uansett vil jeg dele en ting som helt sikkert er blitt delt før:
jeg liker ikke å skuffe folk.

det er så ofte, okey ikke så ofte, men det skjer! ... at folk, ofte eldre folk, sier ting som " jeg er skuffet over deg" eller "jeg hadde forventa mer fra deg". slike bemerkninger er kjempe kjipe. jeg blir helt svart innvendig. jeg hater å skuffe. jeg hater at folk forventer ting av meg! hater at ting jeg gjør påvirker andre negativt. ugh!

samtidig er det digg når folk kommer bort og sier, "det hadde jeg ikke forventa" eller "overraskende bra, benedicte". slike bemerkninger er kjempe kule. jeg blir helt lys innvendig. jeg elsker å overaske. jeg elsker at folk ikke forventer en dritt, og blir overrasket over min overaskende prestasjon. det er gøy å påvirke andre positivt. man har så utrolig mye større spillerom når det ikke står noen krav rundt deg på alle sider og forventer at du skal gjøre ting bra. terskelen er ikke like høy hvis du ikke har gjort noe bra før som folk forventer at du skal overgå. det er sikkert derfor noen forfattere bare blir kjent for den første boka, eller at de bare skriver en bok.

nei... forventlinger suger hardt, ass!