bare benedicte

hei alle bloggere!
jeg har for øyeblikket, som mange andre barn på min alder, problemer med å definere meg selv. denne starten har godt potensiale til å bli superfilosofisk, men jeg er så absolutt ikke den første til å spørre: hvem er jeg?
i fjor leste jeg "sofies verden". etter den, har jeg ikke klart å slå av tenker'n.
som oftest tenker jeg veldig lite konstruktivt, som oftest kan det ikke brukes til noe seinere. jeg tror de fleste tankene er tidsfordiv, egentlig. jeg er litt engstlig for å skrive noe som ikke er verdt å lese fordi det er så oppbrukt/vanlig/typisk... jeg må prøve, i det minste, og jeg vet, nesten helt sikkert, at det bare er folk som er glade i meg som leser denne bloggen, så de overser nok min mangel på orginalitet.

jeg er bare benedicte:
16 år,
blond,
halvt dansk,
ganske smart,
ganske pen,
ganske snill,
helt okå...i guess?

ja, det var det... ikke så veldig mye mer å si om meg. den lista er så lett å kopiere at det sikkert finnes ti andre "bare benedicter" bare i norge.
samtidig er det så mye som utelokker alle de andre "bare benedictene".
min adresse, utseende, dna, stamtavle, fingeravtrykk, sunspunkt, minner, favoritt ting og farger.
jeg vet ikke om jeg liker å bli definert... jeg liker i allefall ikke å bli satt i en boks/klikk. jeg vet ikke en gang om jeg er klar til å "finne meg sjæl"... dagens visdomsord (på tavla, på skolen der jeg gikk, fram til i dag) var for et par dager sida; livet er ikke å finne seg selv, men å "skape" seg selv... var det grei oversettelse, lyd?
hva var det jeg skulle si?
å ja! så det er en trøst at det ikke er noe stress med å finne seg selv, egentlig, tror jeg... bare jeg får verdier, moraler, og favoritt film/band i orden, skal det nok gå bra med meg, selv om jeg for øyeblikket er usikker på alt...
btw: tror mye av det som skaper oss er tilfeldigheter/karma/Gud (alt etter din egen tro), arv og miljø. det er visse ting du ikke kan noe for at påvirker deg, som familie, økonomi (til en hvis grad) og utseende (iallefall til en viss grad). tror trikset er, ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det. fælt som visdomsordene strømmer!

:P anyway... dette ble mere et trøstebrev til megselv, enn filosofi til andre, sorry, ting blir bare ikke alltid sånn som man hadde tenkt seg fra starten.