piratskuespiller, forfatter eller miljøhippie!

hva skal du bli når du blir stor? hvor skal du studere? hvilken linje skal du gå? hvilke fag skal du ta? hva har du lyst til? hvor vil du jobbe?

JEG VET IKKEEEE!!! jeg blir gal av at jeg er gammel nok til alt! jeg har så absolutt ingen anelse om svaret på noen av de spørsmålene.

anyway, hvis jeg på død og liv måtte inn i arbeidslivet at this verry moment, ville jeg nok blitt piratskuespiller, forfatter/journalist/ eller en miljøhippie.
eller kanskje...kafedriver, brudekjole/kostymedesigner, roskestjerne, komunediktator eller filmressigør.

som du ser, tror jeg ikke jeg noen sinne kommer til å klare å velge et av disse fantastiske yrkene. og hvis du virkelig leser mellom linjene, kan du se at ingen av disse jobbene foregår på innsiden av et kontor. det er kanskje min eneste regel; jeg vil gjøre hva som helst, så lenge jeg slipper kontor! (og som med mange andre regler, finnes det en bunke unntak)...
jeg tror at jeg uansett skal prøve å gi noe til verden. det hadde fks vært digg å bli husket etter sin død.

vet du forresten hva en miljøhippie eller en piratskuespiller er?
en miljøhippie lever i pease and love uten å røyke vekk regnskogen. tror det blir litt mere tilbake til naturen aktig. jeg og lydia pusser opp en gammal, men stor, farm et sted i colorado. og så får vi med oss et par ungdommer som kan hjelpetil med gårdsarbeidet. og så lever vi helt økologisk og organisk på det vi lager på gården... uten elekstrisitet og plastikk... det hadde vært fett!!
jeg har lenge tenk på å bli sjørøver, men min moral og lite skummelhet gjør at jeg har mindre lyst til plyndring og voldtaing. hvordan kan man være røver uten å være kriminell? jeg fant ut at jeg bare dropper ha et land, brenner forsikringspapirer, fødselsnummre og melder meg ut av bibloteket... dermed er jeg min egen herre og kan være akkurat hvem og hvor jeg vil, uten å måtte fylle ut skjemaer. da er det bare meg og havet, og mannskapet og teater.
det er det som er dealen skjønnerru: teater! de to tingene som får meg til å føle meg mest levende, er å stå på scena og være på havet. så skipet mitt skal minne litt om det mumidalfamilien flyter rundt i når mumidalen oversvømmes. og så drar vi fra havn til havn, fremfører stykkene våre og møter ukjente kulturer.

barn på min alder vil bli økonomer, lærere eller revisorere... hva søren??? hvor ble det av de ville drømmene? er det ingen som har lyst til å leve livet litt her?
kommijenna folk! gjør som meg og skaff dere ordentlige drømmer!
alle ambisjoner kan nås, og hvis ikke, kan man jo skrive en bok om det! sett fantasien igang og vær ikke redd for usannsynligheter og komplikasjoner.