har dere noen ganger tenkt på kjærlighet, og deres kommende ektefelle?

jeg gleder meg til å finne ut om det er en som passer perfekt for meg, eller om man skal være fornøy hvis man møter en man elsker og som elsker en tilbake. jeg gleder meg til å finne ut om jeg klarer å bo med den samme mannen i 50 år, sitte på benker i parker med min 70 år gamle mann ved min side som har vært igjennom motgang og medgang. jeg gleder meg til å se om jeg fikser å være nybakt mamma, passe inn i sammfunnet og fortsatt elske mitt lifs kjærliget. jeg gleder meg til å fortelle tenåringsungene mine, for ente gang, hvordan jeg og faren deres møtte hverandre. jeg gleder meg til aldri å kunne la være å rødme og smile når jeg forteller den. gleder meg til åbruke pensjonstiden rundt i verden i min kjæres armkrok og ned av litt for bratte trapper. jeg gleder meg til om jeg fikser overgangsalderen, der jeg selv ikke merker at jeg blir eldre imens han får øllmage og måne. jeg gleder meg til å elske en fordi vi har vært sammen hele livet og ikke vet åssen vi klarte oss utenhverandre da vi var unge. jeg gleder meg til tryggheten ved hver kveld å vite at man har en mann som vil beskytte en uansett hvor pumpa innbruddstyven er. jeg lurer på om jeg noen sinne vil oppleve den følelsen av at jeg ikke har lyst til å møte flere mennesker, se flere steder og høre mere argumenter for eksistens fordi jeg har funnet en som er min verden, mitt liv. jeg lurer på¨om alle finner kjærligheten. den ekte. jeg lurer på om jeg gjør det. hvordan vil en sånn fyr se ut/kle seg/le eller tenke? vil jeg finne en mann som deler den samme lidenskap for alt som lever og er nytt? jeg skal si ifra hvis jeg gjør det. i'll let you know;)
hør den til du liker den og hør på teksten