lydia

det var en gang, for 1,5 år siden, at jeg for fant ut at jeg egentlig likte lydia skikkelig godt. vi hadde liksom alltid litt problemer med å fungere i lengere tid sammen førhun dro til usa. da hun kom tilbakehadde jeg plutselig tre engelsktalende veninner; esther, therese og denne bærta:


det finnes bare en lydia i verden.
-hun er den eneste som er henne.
alle andre er forskjellige,
ingen er like,
men hun er anderledes.
ingen ligner lydia.
ingen tenker som lydia,
drømmer,
snakker
eller reagerer som lydia.
hun har fregner og briller og store lepper.
hun er høy og tynn og blek.
lydia er alltid den vakreste i rommet.
lydia synger alltid.
ingen får lov til å forandre lydia.
lydia er voldelig, høylydt og lett irritert,
uforutsigbar, nederl-orsk og ryddig.
lydia er alltid forsinket,
hun er skeivhendt og motsatt av resten av verden.
lydia er så sosial, at jeg får sjokk når vi møter nye og hun blir sjenert.
det er lydias mest skitsofrene side, men det er flere av dem.
jeg og lydia er så ulike at vi passer sammen.
lydia blir banket når vi spiller sjakk.
vi har forresten samme gjennomsnitts karakter.
hvis du du kjenner lydia,
vil jeg at du skal passe på henne,
til jeg kommer tilbake, er du snill.
hun trenger nemlig litt passing.

forresten er det en hel haug med sanger som heter lydia (litt i hver sjanger, desverre er ikke alt like bra. komenter din favoritt):