man kan ikke stole på menn

den eneste mannen i mit liv som ikke har skuffet, sviktet eller stukket meg i hjertet er lillebroren min, men han er ikke en mann enda. jeg tror vi med det kan konkludere at menn er den onde halvdelen av verden. at man ikke kan stole på dem, de rotter seg sammen og starter alle krigene. dumme menn! dumme skitne, hårete aper som bare har en følelse av ganger. som er helt hengitt til bare hat eller kjærlighet og som reagerer på impulser og instinkter. dumme menn! dumme fristne, sterke sexobjekter som stimulerer en stressende og slitsom hverdag og som kan guide en ned i sofaen når ting blir for hektiske. dumme menn som vi faktsik ikke klarer oss uten, selv om sedbanken var full og vi lærte å bruke borremaskiner.

det ene øyeblikket tror man at kvinenr kan gjøre alt selv, at menn, kjærester og mannlige slektninger er helt unøvendige og i det andre øyeblikket ser man en mann litt for dypt inn i øynene og plutselig er man fasinert av en skapning så anderledes fra en selv. man klarer ikke få øynene, som tilsynelatene trygler etter kaffe og ser drittrøte ut det meste av tiden, ut av hodet fordi de egentlig er mørke, varme og fulle av ro til sjelen. jeg ekke forelska, jeg klarer meg fint uten en mann...


jeg må bare overbevise hjertet først.