verden er stoooor, rund og full av boligmuligheter

g">
chinatown. dette er totalt ungdomsdrømmen: å bo et billig, trangt sted, inrette den på min spessielle måte, skaffe meg en jobb i den nærmeste baren og vente på audition's og spillejobber til meg og bandet mitt. å gå ut bakveien, bråkete naboer... og når man ikke jobbet, henge på bibloteket, i parken og en søt kafe i en mørk bakgate som ingen vet om. chinatown høres hardcore, kult og rart ut. ja takk!





frankrike. hadde det ikke vært dgg å ha sin egen lille bokhandler på hjørnet, sykle til jobb på en gammel krisianiasykkel med blomster i kurven og stor stråhatt? når man ikke jobbet, tok man seg en tur i den franske lille byen, man bodde ti minutter utenfor. og det var store aleer og null astfalt over alt. gode viner, loff, franske menn med brune øyne, røde sko og blomstrete skjørt. romantisk, klassisk og fredlig... jeg vet dette er en kontrast i forhold til chinatown, men jeg har ærligtalt ikke noe imot om det ble det ene eller det andre.





dette er irland. jeg syns det høres fett ut å bo inne i et maleri. hele landsbyen drar på pub i helgene, alle mennene er krafige, lett beskjeggede og musikalske som intet annet manneslag. den råe naturen, den sære engelskdialekten og meg på motorsykkel på de snoede veiene, høres konge ut i mitt hode. jeg blir kjent blogger, forfatter og kunstner i mitt eget lille murhus med åpen peis og gamle møbler. dessuten er jeg bærta som arrangerer de villeste konsertene. yay!

(dessuten vil jeg ha en katt,.... uansett hvor jeg bor)