vaskemonsteret

. en onsdag med litt for mange kasser som skulle pakkes ut, settes på hyller og bæres råd villig rundt i butikken fordi "en hvis noen" ikke hadde lært hvor alt står enda.
hun hadde vondt i ryggen, og ville egentlig bare hjem på skolen og ta seg en trakantformet saftis.
bare én stor utfordring igjen får stenging: vaskemonsteret!

det store oransje udyret av en traktor, med én ubetydelig funksjon, skulle fylles, dyttes og styres rundt i butikken til gulvet så mer eller mindre vått ut, uten at alt på hyllene datt ned idet kontrollen mistes og man glir elegant bortover midtgangen, for deretter å gjenvinne balansen og håpe at sjefen ikke ser det denne gangen heller.

vann på skoene. og plutselig er gulvvasker’n tom for vann og skal ha påfyll: ut på bakrommet, åpne monstermunnen, dytte slangen så langt ned i halsen på den, holde vann-og-såpe-blande-knappen inne, og så ut igjen!
kassadama sang for seg selv etter de første strabasiøse 10 minuttene av vaksemonster-kampen, folk rundt henne snudde seg og så undrene på henne, i det de gjenkjente johnny cash melodien, for deretter å smile for seg selv og nynne med.

"man kommer idetheletatt unna med ganske mye, hvis man bare smiler og synger" tenkte hun, for det hadde allerede hjulpet henne ut av mange feil og kniper de siste ukene. "undsyld, hvor står sylteagurkene hende? og har i ikke sådan noge på tilbud denne uge?" sa en av de millioner danskene. "jo, vent lige et øjeblik, så skal jeg finde dem til dig". sa kassadama på dansk... det betyr noe sånt som; "ser du ikke jeg er opptatt??!!, jeg skal hjelpe deg, men bare fordi det er jobben min". når man jobber i nærbutikk lærer man å undertrykke alle frekke kommentarer og blikk, som man gjerne skulle delt ut til alkoholikerne og de perfekte, økonomiske husfruene.

takk og lov at tida ikke står like stille her som i klasserommet! hun dyttet vaskemaskinen tilbake på lageret og løp så for hun kunne, hjem for å få seg den velfortjente trekantsaftisen.