20 + 2 og mannen

16.32

20 timers kassadamehelg er litt for lenge. 2 timers støvsugerinne oppi tar livskraften og inspirasjonen rett ut av en stakkars butikkansatt. Til sist, søndag, virker alt langt unna, hun sitter bare og kikker ut i tåka, venter på at den digitale klokka på skjermen hennes skal endre minutt. Alt står stille. Folk går forbi kassa gir henne noen penger og går videre i deres karrierefylte liv. Kommer jeg noen sinne ut herifra? Vil jeg noen sinne få en høyere stilling? Hendene og munnen beveger seg mekanisk og uten innlevelse. Så trøtt! Transen får henne til å bli litt bekymret over om hun gjør jobben sin godt nok, gjør kroppen hennes noen feil, akkurat nå? Hun orker ikke vekke seg selv, da går det sikkert kluss i det.

PLUTSELIG! Kommer ”mannen” inn. Mannen er den nye yndlingspersonen hennes. Hun skulle ønske hun hadde noe å snakke med ham om, at hun kunne få vite hvorfor han var som han var. At hun ikke var kassadame, men heller lærlingen hans på skolen for trollmenn og hekser. Å beskrive denne mann kunne fylle en hel bok, og jenta i den røde uniformen har ikke engang sakt annet enn ”vil du have bongen?” til ham. Han takket høflig ”ja” på det mest galante dansk kassadama noen sinne hadde hørt. Klærne rundt den gamle, tynne kroppen, satt elegant. Fysikken, alle bevegelsene hans, minnet vektløst og uanstrengt, tross fyrens alder. Hun kunne aldri la være med å kikke på ham når han gikk igjennom butikken. Magisk. Det var det rette ordet. Dessuten hadde han det mystiske smilet som forklarte henne at han var full av spennende hemmeligheter og gode minner. Han var en av dem som ikke hadde jobbet seg selv til døde som ung. Gnisten i øynene fortalte henne at det ikke fantes et større gullhjerte i byen og hun hungret etter å føre, bare en kort, likegyldig samtale. Han gikk rolig ut av butikken og hun gledet seg til neste gang hun skulle biiipe igjennom hans helt vanlige, men allikevel ganske spesielle dagligvarer.

Så kikket hun på klokka igjen. 16.33