bon iver

jeg sitter og drikker te.
røkeloven, lydiasms'er og bon iver fyller hjernen og jeg kikker meg rundt i et rom som er stappet med rot. veggene er dekket av rare bilder fra film og moteblader, plakater, tegninger og postkort. på torsdag har jeg rengøring og legetime og en eksamen! dem må jeg ikke glemme. jeg puster dypt inn og ut og prøver å bevare roen imens lokalet fylles av musikken og honningduften. minnene fra soloen jeg sang i morges får meg til å smile til tross for middelmådig prestasjon. tonedøve barne, sykopatisk dirigent og ustemmet gitar fikk alt til å virke useriøst og derfor mye lettere å gå amokk på scena. jeg elsker å stå der. synge og danse og smile. i dag snakket jeg med en jeg ikke har snakket med på lenge. jeg har vært glad i dag, tross dårlig danskkarakter, at jeg er tom for te og har en deadline klokka elleve i kveld. er det ikke rart hvordan humør og hendelser kan bevege seg så utrolig uparallellt? jeg tror jeg skrev det ordet feil. jaja. det regnet ikke i dag. vi spiste spicy mat til middag og jeg har på meg ny bukse. jeg er fornøyd i dag, selv om jeg ikke har utrettet noe. er det ikke rart? nå må jeg dykke ned i samfunnsfagesn bunnløse fangehull. vi snakkes etter deadlinen. jeg tar meg en slurk av den lunkne sitronteen og takker gud for ull, lugg, neglelakk, beatels, disney, seine kvelder og myk hud. savner deg, lydia